Eksamensguide S1-matematikk: Slik sikrer du karakteren

Hva er S1?

S1 er samfunnsfaglig matematikk og tas vanligvis i Vg2. Faget bygger videre på matematikken fra Vg1 og er første del av S-løpet, som fortsetter med S2. S1 er særlig relevant for deg som sikter mot økonomi, administrasjon eller samfunnsfaglige studier, der matematikkravene ofte kan dekkes med S-matte.

Vurderer du heller realfagsløpet — for eksempel fordi du vil holde ingeniør- eller medisindøren åpen — bør du lese vår eksamensguide for R1 og snakke med rådgiveren på skolen om hvilket løp som passer dine planer.

Hovedtemaene i S1

Innholdet kan variere noe mellom læreverk og kull, men kjernen i S1 ligger i disse områdene:

• Algebra og likninger — bokstavregning, likninger, ulikheter og likningssett. Verktøykassen resten av faget bruker.
• Funksjoner med derivasjon — polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner og hvordan derivasjon brukes til å finne topp- og bunnpunkter.
• Sannsynlighet og statistikk — grunnleggende sannsynlighetsregning og tolkning av data.
• Økonomiske modeller og lineær optimering — kostnad, inntekt og fortjeneste som funksjoner, og hvordan man finner best mulig løsning innenfor gitte rammer.

Bruk listen som et kart og sjekk mot din egen lærebok og lærer hva som gjelder for ditt kull.

Den vanligste fellen: å undervurdere faget

Den største risikoen i S1 er ikke et enkelttema — det er holdningen «dette er jo ikke R1, så det ordner seg». S1 har lavere abstraksjonsnivå enn R1, men det er fortsatt et matematikkfag som bygger stein på stein. Elever som har slitt med algebra på ungdomsskolen, drar hullene med seg inn i S1, og der straffer de seg raskt: brøkregning, parenteser og likningsløsning dukker opp i nesten hver eneste oppgave, fra funksjonsdrøfting til økonomioppgaver.

Tar du faget på alvor fra første uke, er S1 til gjengjeld et fag der jevn innsats gir svært god uttelling. Oppgavetypene er relativt forutsigbare, og elever som regner jevnt gjennom året opplever ofte at eksamen føles gjenkjennelig — ikke skremmende.

Forberedelsesplanen

1. Diagnostiser algebraen først

Før du repeterer noe annet: test deg selv på brøk, faktorisering, parentesregning og enkle likninger. Går det tregt eller feil, er det her du starter. Alt annet i S1 blir lettere når algebraen sitter — og nesten umulig når den ikke gjør det.

2. Jobb temavis

Ta ett tema om gangen og regn oppgaver med stigende vanskelighetsgrad til temaet sitter, i stedet for å bla tilfeldig gjennom boka. Temaer du gruer deg til, tar du først — ikke sist.

3. Regn gamle eksamensoppgaver

Gamle eksamenssett viser deg hvordan oppgavene faktisk formuleres, og hvilke temaer som kombineres. Regn dem under tidspress, uten fasit ved siden av, og gå nøye gjennom feilene etterpå — det er der læringen skjer.

4. Tren på begge eksamensdeler

Skriftlig eksamen har tradisjonelt en del uten hjelpemidler og en del der digitale verktøy er tillatt. Tren håndregning og hoderegning til den første, og bli trygg på graftegner og CAS-verktøy til den andre — før eksamensdagen, ikke på den. Eksamensordningen kan endre seg, så sjekk udir.no og din egen skole for hva som gjelder ditt år.

5. Bruk økonomioppgavene som drahjelp

Mange S1-elever opplever økonomidelen som den mest motiverende, fordi oppgavene handler om noe gjenkjennelig: priser, kostnader og fortjeneste. Bruk det til din fordel. Når du ser at en kostnadsfunksjon bare er en vanlig funksjon med nytt navn, blir også funksjonslæren og derivasjonen mer konkret — og lettere å huske på eksamen.

Eksamensdagen

Selve eksamensdagen handler mindre om hva du kan, og mer om å få vist det du kan. Tre enkle regler hjelper deg langt:

• Disponer tiden. Skaff deg oversikt over hele settet før du starter, og sett av tid per oppgave. Ikke la én vanskelig deloppgave spise en halvtime — merk den og kom tilbake.
• Vis utregningene dine. Fremgangsmåten teller. En ryddig utregning med en liten regnefeil gir langt mer uttelling enn et svar uten begrunnelse.
• Ikke lever blankt. Skriv ned det du kan: en figur, en formel, et første steg. Delvis løsning gir delvis uttelling — blankt ark gir ingenting.

Når er privatlærer en god investering?

Hvis du merker at algebrahullene er store, at du henger etter tempoet i timene, eller at karakteren har låst seg fast, kan noen målrettede timer med privatlærer utgjøre en stor forskjell. En god lærer finner raskt ut nøyaktig hvilke hull som holder deg igjen, og lager en plan som treffer dem — i stedet for at du bruker kveldene på å repetere i blinde.

På Hugin er det gratis å registrere seg og kontakte lærere, uten abonnement. Lærerne setter egen timepris, og prisen du ser ved booking er totalprisen. Se for eksempel mattelærere i Trondheim eller mattelærere i Stavanger — mange tilbyr også timer på video, uansett hvor du bor.