Studieteknikk som faktisk virker: Lær mer på kortere tid

Hvorfor de vanligste teknikkene skuffer

Å lese et kapittel om igjen kjennes trygt. Teksten blir mer og mer kjent for hver runde, og hjernen tolker det som at du kan stoffet. Men å kjenne igjen noe når det står foran deg, er noe helt annet enn å hente det frem selv på en prøve, med blanke ark og tidspress.

Gulmarkering har samme svakhet. Du flytter blikket over siden og velger ut setninger, men du bearbeider dem knapt. Et veletablert prinsipp fra læringsforskningen er at varig læring krever anstrengelse: hjernen bygger sterkere forbindelser når den må jobbe for å hente frem kunnskapen, ikke når den bare får den servert på nytt. Litt motstand underveis er altså et godt tegn — ikke et signal om at du gjør noe feil.

Test deg selv — den viktigste teknikken

Den mest undervurderte studieteknikken er også den enkleste: prøv å hente kunnskapen frem fra din egen hukommelse, uten å se i boka. Hver gang du klarer å hente frem noe du har lært, styrkes minnet om det — og du oppdager samtidig nøyaktig hva du ikke kan ennå.

• Lukk boka og skriv. Etter at du har lest et delkapittel, lukk boka og skriv ned alt du husker. Åpne den etterpå og sjekk hva du glemte.
• Bruk oppgaver fremfor notatlesing. Én time med regneoppgaver eller øvingsspørsmål gir mer enn én time med å bla i notater.
• Lag egne spørsmål. Skriv spørsmål i margen mens du leser, og svar på dem dagen etter uten å kikke.

Dette virker i alle fag. I matematikk betyr det å regne oppgaver uten fasit foran seg. I naturfag og samfunnsfag betyr det å forklare begreper med egne ord. Følelsen av å streve litt er selve poenget.

Fordelt øving slår skippertak

Et skippertak kvelden før prøven kan redde en karakter der og da, men det meste er glemt to uker senere. Å fordele den samme tiden over flere dager gir mye bedre uttelling, fordi hjernen får hente frem stoffet flere ganger med litt glemsel imellom — og det er nettopp den gjenhentingen som gjør kunnskapen varig.

Et konkret ukeoppsett kan se slik ut:

• Mandag: 25 minutter med nytt stoff i ett fag.
• Onsdag: 15 minutter der du tester deg selv på mandagens stoff.
• Lørdag: 15 minutter der du henter frem alt fra uka — uten bok først.

Under én time totalt, men fordelt slik at hver økt bygger på den forrige. Det er mindre slitsomt enn et skippertak, og det du lærer, blir værende.

Forklar det for noen andre

En enkel test på om du faktisk kan noe, er om du klarer å forklare det enkelt for en annen person. Denne tilnærmingen forbindes gjerne med fysikeren Richard Feynman: velg et tema, forklar det som om du snakker til en yngre elev, og legg merke til hvor du snubler. Der du må ty til vage formuleringer eller pugge-fraser, har du funnet hullet du bør tette.

Har du ingen å forklare for? Forklar høyt for deg selv, eller skriv forklaringen som en melding du aldri sender. Og hvis du vil sette det i system: på Hugin kan du drive ferdighetsbytte — du lærer bort noe du er god på, og får hjelp i et fag du strever med tilbake. Å undervise andre er noe av det mest effektive du kan gjøre for din egen læring, og byttet er helt gratis.

Fokusøkter uten mobil

Konsentrasjon er ferskvare. Hver gang du sjekker mobilen, bruker hjernen tid på å finne tilbake til tråden — og de minuttene summerer seg fort opp til at en «times lesing» egentlig var tjue minutter med arbeid.

• Jobb i korte, konsentrerte økter: for eksempel 25 minutter fokus, deretter 5 minutter pause.
• Legg mobilen i et annet rom, ikke bare med skjermen ned. Avstand fungerer bedre enn viljestyrke.
• Bestem før økta hva du skal gjøre — én oppgave, ett delkapittel — så slipper du å bruke fokus på å velge.

Grunnmuren: søvn, mat og bevegelse

Ingen studieteknikk kompenserer for en hjerne som er utslitt. Søvn er når hjernen fester det du har lært i løpet av dagen, så å bytte nattesøvn mot lesetimer er nesten alltid en dårlig handel. Regelmessige måltider og litt fysisk aktivitet gjør det lettere å holde konsentrasjonen oppe. Tenk på det som grunnmuren: teknikkene over virker best når den er på plass.

Start i det små

Ikke prøv å legge om hele studiehverdagen på én gang — det er oppskriften på å gi opp innen fredag. Velg én teknikk og ett fag denne uka. For eksempel: «I naturfag lukker jeg boka etter hvert delkapittel og skriver ned det jeg husker.» Når det sitter, legger du til neste teknikk eller neste fag.

Små, kjedelige, gjentatte grep slår store skippertak — hver gang. Det er hele hemmeligheten.